Det nye regnskapsdirektivet skal erstatte fjerde og syvende direktiv. Det er utviklet ut fra et ”tenk små først”-prinsipp.  I nåværende regnskapsdirektiver kan nasjonale myndigheter forenkle regnskapsreglene for de minste foretakene, etter forslaget skal slik forenkling gjennomføres i nasjonal lovgivning. Forslaget komplementerer forslaget om enklere regnskapsregler for mikroforetak som for tiden er til diskusjon i Europarådet og Europaparlamentet.

Etter forslaget får små foretak bare plikt til å gi noteopplysninger på fem områder: (i) regnskapsprinsipper, (ii) garantier, forpliktelser og betingede forpliktelser som ikke er balanseført, (iii) hendelser etter balansedagen som ikke er reflektert i balansen, (iv) langsiktig og sikret gjeld og (v) transaksjoner med nærstående.

Forslaget innebærer bortfall av enkelte av notekravene norske små foretak er underlagt i nåværende regnskapslov, på den annen side utvides notekravene på noen områder. Nåværende regnskapslov krever ikke spesifikt at små foretak gir opplysninger om transaksjoner med nærstående (bortsett fra lederlønninger mv.) og hendelser etter balansedagen.

Små foretak skal etter forslaget unntas fra konsernregnskapsplikt. Dette er allerede gjennomført i Norge.  Små foretaks unntak fra kravet til å utarbeide kontantstrømoppstilling videreføres, og det vil fortsatt være medlemslandene som bestemmer om små foretak skal være pliktige til å utarbeide årsberetning (som i Norge pr. i dag) eller ikke.

Terskelverdiene for små foretak i direktivet øker:

• Balansesum på 5 millioner euro (tilsvarer ca. 40 millioner kroner, økt fra 4,4 millioner euro)
• Salgsinntekter på 10 millioner euro (tilsvarer ca. 80 millioner kroner, økt fra 8,8 millioner euro)
• Gjennomsnittlig antall ansatte 50 (som før)

Terskelverdiene for mellomstore foretak foreslås også økt. Nåværende regnskapslov skiller ikke mellom mellomstore og store selskaper (bortsett fra at allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper er skilt ut, jf. regnskapsloven § 1-5). Skillet mellom mellomstore og store foretak vil trolig måtte tas inn i regnskapsloven fordi direktivet inneholder noen forskjeller mellom reglene for mellomstore og store foretak.

For mellomstore og store foretak reduseres også omfanget av medlemslandsopsjoner, men flere vil være i behold enn for små foretak.

Av andre endringer kan nevnes at ‘substans over form’ blir et pliktig prinsipp (tidligere valgfritt for medlemslandene og allerede innført i Norge) og vesentlighetsprinsippet tas spesifikt inn. Ekstraordinære poster fjernes fra resultatoppstillingen.

 

Linker:

• EU-kommisjonens forslag til nytt regnskapsdirektiv
• FAQ fra EU-kommisjonen (punkt 14)