Kapittel 1 i utredningen gjengir mandatet for utredningen og omtaler arbeidsgruppens arbeid med utredningen. Kapittel 2 gir et sammendrag av utredningen. Tidligere utredninger og erfaringer med standardsettingen i Norge er omtalt i kapittel 3. Kapittel 4 redegjør for standardsettingen i Sverige, Danmark og Storbritannia. Kapittel 5 utreder de norske regnskapsstandardenes rettslige stilling, kapittel 6 utreder organiseringen av standardsettingen og kapittel 7 utreder finansieringen. Kapittel 8 utreder om i hvilken grad en standardsetter bør eller kan samarbeide med internasjonale organer. Nedenfor gjengis i korte trekk arbeidsgruppens anbefalinger.

Oversendelsesbrevet og utredningen i PDF lastes ned her:

Oversendelsesbrev til Finansdepartementet

 

Utredning fremtidig regnskapsstandardsetting

 

Standardenes rettslige stilling

Hovedinntrykket er at systemet med regnskapsstandarder fastsatt av Norsk RegnskapsStiftelse har fungert godt. Arbeidsgruppen ser ikke behov for at regnskapsstandarder gis et eksplisitt hjemmelsgrunnlag, men vil se det som en fordel om Finansdepartementet klargjør sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider, rundskriv eller liknende. Dette kan for eksempel ved å slå fast at fastsatte standarder representerer god regnskapsskikk.

Organisering av regnskapsstandardsetteren

Standardsetteren bør ha et styre med bred representasjon, to fagorganer som utarbeider henholdsvis regnskapsstandarder og bokføringsstandarder og et fagorgan som driver internasjonalt rettet virksomhet på regnskapsområdet. Dersom det er behov for standardsetting for bærekraftsrapportering bør standardsetterens aktiviteter utvides med dette, med et eget fagorgan for bærekraftsrapportering.

Staten bør være representert i styret og fagorganene, men standardsetteren må være uavhengig av staten. Arbeidsgruppen mener det er avgjørende for legitimiteten at sammensetningen i styret og fagorganer er slik at ingen bransje eller interessegruppe har bestemmende innflytelse. Standardsetteren må legge til rette for åpenhet og for aktiv medvirkning i utvikling av standarder og strategi for standardsetting. Arbeidsgruppen mener at denne organiseringen kan ivaretas av Norsk RegnskapsStiftelse eller en annen privat innretning som erstatter Norsk RegnskapsStiftelse.

Finansiering

Standardsetteren bør finansieres ved en kombinasjon av statlig og privat finansiering. En kombinasjon anses å være det som gjør standardsetteren best i stand til å ivareta aktivitetene som standardsetteren skal og bør ivareta for å yte sitt bidrag til et velfungerende næringsliv til best mulig nytte for samfunnet. Det statlige bidraget er viktig for å gi standardsetteren økonomiske rammer som muliggjør regelverksutvikling, gi privat sektor insentiver til å bidra med ressurser for å sikre praksisnære og formålstjenlige standarder tilpasset næringslivets behov, og bidra til at standardsetteren oppfattes som mer uavhengig enn om finansieringen enten er helt privat eller helt statlig.

Internasjonalt samarbeid

Arbeidsgruppen mener standardsetteren bør ivareta en koordinerende rolle for norsk samarbeid med og innflytelse på internasjonale organer som IASB og EFRAG, og at samarbeidet bør styrkes gjennom finansielle bidrag. Staten har allerede forpliktet seg til å bidra i et EU-program som i hovedsak støtter EFRAG og IASB, og arbeidsgruppen mener på den bakgrunn at standardsetterens internasjonale arbeid bør finansieres av privat sektor.

Behov for avklaring

Som departementet har påpekt i mandatet er den opparbeidede kapitalen i Norsk RegnskapsStiftelse stort sett brukt opp. Det er derfor behov for en avklaring av spørsmålene om organisering og finansiering. Mange i regnskapsmiljøet er bekymret for den manglende fremdriften i standardsettingsarbeidet, og vi ser frem til Finansdepartementets videre oppfølging av hvordan arbeidet med regnskapsstandarder kan organiseres og finansieres.

Arbeidsgruppens sammensetning

Arbeidsgruppen har bestått av:

• Professor, dr. oecon John Christian Langli (leder)
• Partner, statsautorisert revisor Elisabet Ekberg
• Partner, statsautorisert revisor og dr. oecon Steinar Sars Kvifte
• Senior tilsynsrådgiver, statsautorisert revisor Jan Aastveit

Sekretariatet har bestått av Ph.D. Tonny Stenheim (professor ved Universitetet i Sørøst-Norge), statsautorisert revisor Signe Haakanes (rådgiver i Revisorforeningen) og (fra september 2022) siviløkonom Kjersti Okstad Kirkeby (fagdirektør selskapsrapportering og bærekraft i Revisorforeningen).

Styret i Norsk RegnskapsStiftelse har vært referansegruppe, og det har i tillegg vært avholdt ett åpent møte.