Forbedringsprosjektet 2015-2017 (ED/2017/1)

NRS støtter IASBs forslag om å klargjøre at kravene i gjeldende pkt. 52B i IAS 12 gjelder for alle inntektsskattekonsekvenser av utbytte, ikke bare når det er ulike skattesatser for utdelte og ikke-utdelte resultater. NRS ber imidlertid om ytterligere klargjøringer. De øvrige forslagene i høringsnotatet støttes.

Avtaler med adgang til forskuddsbetaling med negativ kompensasjon (ED/2017/3)

NRS er enig i at IASB bør adressere problemstillingen som er reist om klassifisering av finansielle eiendeler i tilknytning til avtaler med adgang til forskuddsbetaling med negativ kompensasjon. NRS mener at slike avtaleelementer bør underlegges samme kvalifiseringsvilkår som de med positiv kompensasjon.

Problemstillingen er særlig relevant i Norge som følge av lovkrav i finansavtaleloven § 54 og forskrift om kredittavtaler mv. § 9.

Forbedringer i IFRS 8 Segmenter (ED/2017/2)

IASB har foreslått endringer i IFRS 8 som følge av postimplementeringsprosjektet for standarden. NRS støtter de fleste av de foreslåtte endringene og klargjøringene. NRS er imidlertid uenig i forslaget om å kreve noteopplyst en forklaring på hvorfor segmentene identifisert i finansregnskapet avviker fra segmentene identifisert i årsrapporten for øvrig.

Postinlementeringsprosjekt for IFRS 13

NRS mener IFRS 13 har bidratt til økt kvalitet og sammenlignbarhet i måling av virkelig verdi. Standarden har kodifisert det som var ansett å være «beste praksis» før den kom.

De mest sentrale punktene NRS tar opp i høringssvaret er:

• Noteopplysninger om aggregert sensitivitet ansees å være av begrenset verdi for brukerne
• Noen av de detaljerte notekravene knyttet til nivå 3 ansees å være byrdefulle for produsentene samtidig som de er av begrenset verdi for brukerne
• NRS støtter å fremheve «unit of account» fremfor «P x Q»-fremgangsmåten
• Måling av virkelig verdi for umodne biologiske eiendeler er vanskelig, og NRS anbefaler IASB å ha dialog med verdsettelsesmiljøet for økt innsikt i samvirkningen mellom virkelig verdi av biologiske eiendeler (produseringen) og bidragende eiendeler.
• Notekrav om virkelig verdi i delårsrapportene kan forenkles

Prinsipper for noteopplysninger (DP/2017/1)

Det har vært mye debattert de siste årene om problemet med noteopplysninger («disclosure overload») i hovedsak er atferdsmessig eller knyttet til selve standardene. NRS er enig i at det i hovedsak er et atferdsmessig problem, hvor produsentene, deres revisorer og regulerende myndigheter i mange tilfeller ikke tør å ekskludere eller redusere nivået på informasjonen om mindre viktige forhold. Det er behov for at ordlyden i standardene som krever noteopplysninger er tilstrekkelig klar på om slike noteopplysninger kan eller skal unnlates for å oppnå bedre rapportering.

Det kan være en konflikt mellom regnskapsbrukernes behov ved bruk av finansregnskap som grunnlag for screening av et stort antall selskaper og behovet for foretaksspesifikk informasjon når regnskapsbrukerne vurderer enkeltselskaper. NRS etterlyser i høringssvaret en grundigere diskusjon av denne mulige konflikten.

NRS ser noen utfordringer i avgrensningen av dette prosjektet mot prosjektet om vesentlighet og prosjektet om hovedoppstillingene i finansregnskapet («primary financial statements»). I høringssvaret anbefales det at diskusjonen om EBIT og EBITDA flyttes til «primary financial statements»-prosjektet.

NRS mener det er behov for ytterligere vurderinger når det gjelder kryssreferanser, særlig i lys av den teknologiske utviklingen. Videre mener NRS at kryssreferanser bare bør tillates dersom det som det kryssrefereres til er tilgjenglig like lenge som finansregnskapet.

Diskusjonsnotatet er formulert med papirbaserte løsninger i tankene. NRS ber IASB vurdere presentasjonsformatet for finansregnskap i fremtidige dokumenter for å ta høyde for teknologisk utvikling.

I diskusjonen om ikke-IFRS informasjon i finansregnskapene, savner NRS en omtale av at det er ulike former for ikke-IFRS informasjon. NRS skiller mellom tre typer av slik informasjon:

• Måltall (performance measures) som er basert på prinsipper som avviker fra IFRS
• Suplerende informasjon slik som voluminformasjon, KPI-er og annen informasjon
• Måltall som kombinerer informasjon som er målt etter IFRS til forholdstall, nettobeløp og delsummer som ikke nødvendigvis er presentert i hovedoppstillingene i finansregnskapet («primary financial statements»)

NRS mener at det er behov for en gjennomgang av notekravene på standardnivå, men at en først bør bli enige om prinsippene for noteopplysninger.

Det påpekes i høringssvaret at opplevelsen av «disclosure overload» delvis skyldes økte krav til opplysninger utenfor finansregnskapet i mange jurisdiksjoner, for eksempel i forbindelse med miljørapportering, bruk av ressurser, ansatterelaterte forhold, skatter og «fair play» og «compliance»-rapportering i ulike former. Dette er utenfor IASBs ansvarsområde, men bør omtales som en del av bakgrunnen for problemstillingen.

Se også

Årsrapport for FO IFRS for 2017

Vedlegg

Høringssvar IFRS 2017 samlet